Ida Njåtun Ambassadør og skøytedronning

Som barn testen hun ut mange aktiviteter, og var både ivrig på fotballbanen og god på tverrfløyte, men i tenårene fant hun ut at det var skøyter hun hadde lyst til å satse på.

– Det har betydd veldig mye å ha skøyter som en sterk interesse hele livet. Det aller viktigste har kanskje vært det sosiale. Jeg har bygd et sterkt bånd til andre som har den samme interessen, og det har vært en møteplass der jeg har truffet vennene mine.

Samtidig har idretten gitt henne muligheten til å oppleve mestring.

– Jeg pusher mine egne grenser og har lært hvordan jeg kan utfordre meg selv til å nå stadig høyere mål.

25-åringen er målrettet og har allerede nådd mange av dem. Hun har vunnet NM i Allround fire år på rad, og i 2015 tok hun bronse sammenlagt i VM, og var med det den første norske kvinnelige skøyteløper som tok medalje i et internasjonalt mesterskap siden 1980. Men det var allerede under EM på Hamar året før at hun ble spurt om hun kunne tenke seg å være ambassadør for Right to Play. Hjelpeorganisasjonen som ble stiftet av skøyteløperen Johann Olav Koss i 2000, har i dag flere hundre utøverambassadører fra hele verden, deriblant mange kjente norske idrettsutøvere.

Slik samarbeider Synsam med Right to Play. 

– Jeg hadde hørt om Right to Play fra før av, organisasjonen er jo godt kjent, særlig i skøytemiljøet, sier Ida.

For henne var det et enkelt valg å takke ja til å bli ambassadør for organisasjonen som setter barns rett til lek og idrett i fokus.

– Når man har en rolle i idretten, og bygger seg opp et navn, så føler jeg at det er viktig å gi noe tilbake, så det ville jeg gjerne.

Ida hadde også et sterkt ønske om å få se det arbeidet Right to Play gjør, med egne øyne. Hun ga tidlig beskjed om at hun gjerne ville bli med organisasjonen på tur, og i 2015 ble hun invitert med til Vestbredden i Palestina, sammen med Right to Play-ambassadørene Ragnhild Mowinckel og Birgit Skarstein. De fikk se en virkelighet de tidligere kun hadde sett på nyhetene, og det ble en tur som satte spor.

I Palestina har Right to Play hatt prosjekter i flere år, de kurser blant annet lærere for å bedre kvaliteten på undervisningen, arrangerer aktiviteter for barna og rehabiliter lekeområder på flere skoler.

– Først og fremst var det en kjempefin opplevelse. Å få lov til å bli kjent med barna der, å se at de på tross av de dårlige levekårene de lever under, gleder seg over å få frihet og mulighet til å leke og drive med aktiviteter. Det minnet meg om min barndoms lek her i Norge. Barn er jo tross alt bare barn, sier Ida.

Under oppholdet besøkte de blant annet en barnehage, en skole og et senter for barn med funksjonshemninger. Stedene de besøkte blir alle hjulpet av Right to Play til å legge inn aktiviteter og lek i løpet av barnas dag, og til å øke graden av toveiskommunikasjon mellom voksne og barn i undervisningen.

– At det legges til rette for lek og idrett betyr utrolig mye for disse barna, og kan forhåpentligvis gi dem noe av den samme mestringsfølelsen og selvtilliten som jeg har kjent på gjennom min oppvekst, sier Ida.

Right to Play fokuserer også mye på at leken og aktivitetene skal være inkluderende, slik at ingen skal bli diskriminert på bakgrunn av kjønn, funksjonshemning eller etnisitet.

Ida smiler når hun tenker tilbake på oppmerksomheten de fikk da de besøkte skolen, tre kvinnelige idrettsutøvere, den ene i rullestol.

– Det var fint å vise at det går an, at kvinner også kan, og at barn med funksjonshemninger kan få forbilder som de kan se opp til og som kan gi dem håp og vise dem muligheter.

Erfaringene fra besøket på Vestbredden har Ida tatt med seg hjem til Norge.

– Det setter jo ting i perspektiv, det er mye man tar for gitt her, vi har så mange valg og muligheter. Jeg setter nok mer pris på det jeg tidligere har tatt som en selvfølge.

Og hun synes at verden har kommet nærmere.

– Når jeg tidligere leste og så på nyhetene om konfliktområder så var det lett å distansere seg fra det, men nå som jeg har besøkt et slikt sted så berører det meg enda mer.

Ida bruker også inntrykkene fra besøket i Palestina til å få et større perspektiv på idretten hun selv driver med.

– Skøyter er enormt viktig for meg, men det er jo ikke snakk om liv eller død. Den vissheten kan roe nervene litt hvis jeg er veldig nervøs. Og når jeg blir veldig sliten så hender det at jeg minner meg selv på at det søren ikke er synd på meg nå. Det jeg gjør er jo frivillig og jeg er heldig som får lov til å drive med idretten min, og da føler jeg at jeg tåler å ha det litt vondt.

Les mer om vårt samarbeid med Right to Play her