Elisas eventyr

- Hvorfor bruke Lypsyl når du kan bruke Chanel?

Elisa Røtterud ler godt, og innrømmer at hun gjerne tar med en eksklusiv lipgloss i sekken når hun går i fjellet.

- Leppene blir jo tørre og trenger smøring. Det skader jo ikke om de får litt farge heller. Hun smiler lurt.

Elisa har aldri skjønt det der med at jenter ikke har lov til å pynte seg litt i fjellet, men helst skal være en av gutta.

Les mer om hvordan du kan skaffe deg din brillegarderobe her

- Når du føler deg stilig, går jo turen lettere, konkluderer hun.

Den unike stilen hun kjører, har en fot plantet i fjellet - den andre i byen.

- Jeg kaller den fjell-fashionista.

Hun jakter stadig etter ting som er håndlaget med en historie bak. 

Så lenge det er lett, vel å merke.

Muzungu-style

I tillegg til å være tekstforfatter og drive med PR, har Elisa bloggen Muzungustyle på elisarotterud.no. Målet er å skape turglede og inspirere andre gjennom sine friluftsopplevelser.

Mzungu var forøvrig det barna ropte etter henne da hun oppholdt seg i Øst-Afrika. Hun tolker det dit hen at det betyr "dum hviting".

- Jeg er glad i å bruke farger. Det handler først og fremst om sikkerhet, hvis det skulle gå et ras eller være dårlig vær og sikt. Da blir synligheten veldig viktig.

- Men så kommer også dette med forfengeligheten inn, at det er fint på bilder. Å ha et plagg i en sterk farge mot en grå bakgrunn, med briller og lue på, blir jo med en gang et fint bilde. 

Hun legger til at det ikke bare handler om klær, men at alt av utstyr fascinerer henne.

- Det har kommet så utrolig mye gøy på utstyrsfronten. Blant annet en bitteliten primus som du kan ha i veska di. Nå kan jeg invitere på spontanmiddag i parken når-som-helst.

I tillegg har hun gjerne med opptil fire par solbriller på tur. De veier jo ingen ting likevel.

Hvilke briller som får bli med, er nøye planlagt på forhånd.

- Du blir jo en utstyrsfrik når du holder på med dette. At turfolk ikke er forfengelige er bare tull. Alle er jo opptatt av detaljene, det er det som er det avgjørende.

Brillegarderoben

Vanlige briller har hun ikke bruk for, for synet er det ingen ting i veien med. Men en god solbrille-garderobe er Elisa avhengig av.

Slik skaffer du deg din egen brillegarderobe.

- Jeg har en skuff full, men er veldig opptatt av at de skal passe til sitt bruk. De skal være både fine og funksjonelle.

Noe opptreningen til Birken hvert år, er et godt eksempel på.

- De første månedene går jeg først i gamle klær og gamle solbriller. Men jo bedre form, jo bedre utstyr. Når jeg setter på meg den nye Swix-jakka og kjøper nye solbriller, da begynner jeg å bli klar. Birken-brillene er veldig viktige.

Hva slags solbriller er det?

- De siste gangene har jeg kjørt Oakely-briller som er tilpasset ansiktet og hodet mitt. De har polariserte glass som er helt fantastiske på tur.

Elisa anbefaler å gå i butikken for å finne riktig briller, framfor å bestille uprøvd på nett. Alternativt sjekke ut den nye Synsam-appen, for å se hva slags briller du kler.

- De skal ikke bare se kule ut, de skal passe deg også.

Å føle seg vel, er et tilbakevendende tema.

- Briller er på en måte smykket ditt, som kan friske opp et bilde.

- Briller er på en måte smykket ditt, som kan friske opp et bilde. Når du sover mange netter i telt eller går i tynn luft, kan du fort få mye vann i kroppen og se ut som et lite uhyre. I hvert fall gjør jeg det. Da kan briller være en fin kamuflasje, og gjøre at du føler deg mer vel på tur. Samtidig er du avhengig av gode briller, for å beskytte deg mot vær og vind. Det sier seg selv.

Briller som nødvendigvis ikke er så proffe, men som er gøyale å se på, kaller hun bare basecamp-briller.

- Jeg har blant annet en 70-tallsinspirert Hugo Boss-brille, som jeg har blitt så glad i. Jeg liker å leke meg litt, og så går jeg over til mer sporty briller jo mer opp i høyden jeg kommer.

Kortreiste og langreiste eventyr

Hva er det viktigste å huske på når du drar på tur?

- Å følge de nye fjellvettreglene. Mange tar det ikke så veldig seriøst, og tenker at toppen er målet. Det er jo veldig feil. Toppen er bonusen.

- Nå hashtagger folk topptur allerede på Sjusjøen. Alt har liksom blitt det. Men det handler om å være ute på tur og skape turglede, det er jeg tilhenger av. Eventyret starter rett utenfor døra di.

Hun oppfordrer alle til å ta med seg primusen og lage middagen rett utenfor døra eller på balkongen.

- Skap litt magi i hverdagen din! anbefaler Elisa.

Fra bydame til fjellgeit

For 7 år siden fikk Elisa en slags oppvåkning a la løpescenen i Forrest Gump-filmen. I hvert fall er det slik hun beskriver det selv.

- Jeg var et skikkelig by-tryne som elsket å pynte meg og dra på byen. Plutselig kjente jeg at nå gidder jeg ikke mer. Jeg kjøpte meg en Marka-pakke. Og jeg som nesten aldri hadde gått langrenn før, gikk min første Birken i en tidligere landslagsdrakt. En gave fra en bekjent.

I sekken hadde hun en flaske Bollinger, og ved målstreken ventet hennes gode venninne og supporter, Ingeborg Heldal.

- Etter å ha brukt seks timer og ti minutter, stod vi der og drakk champagne. Rent blasfemisk for meg i dag!

Nå går Elisa på 3.47 og er rangert som nummer 8 i sin klasse. Merker og pokaler har det også blitt.

- Du begynner som en blid måljeger, og så ender du opp som en dedikert merkejeger.

- Jeg bruker utrolig mye tid på opptreningen til Birken. I månedene i forkant går alle pengene mine med til det. Minst en gang i uka tar jeg toget fram og tilbake til Lillehammer bare for å trene.

- Du begynner som en blid måljeger, og så ender du opp som en dedikert merkejeger.

LES OGSÅ: Slik velger du rett sportsbrille

Hun ler litt ironisk av seg selv, og de spisse albuene hun etter hvert har utviklet i løypa.

- Nå handler alt om tid og smøring.

Besettelsen

Som liten satt hun og tegnet fjell.

I 2011 meldte hun seg på en tur med Hvitserk og besteg Island Peak (6189 moh).

Da hun kom seg opp, feiret hun like godt med en bolle med bedervet mat.

- Jeg kollapset jo helt. Siden jeg ikke er så glad i å fly, måtte de hente meg på et esel. Jeg spydde hele veien, og ble lagt inn på sykehus da jeg kom ned.

På toppen av det hele ble hun liggende værfast i en hel uke, siden ingen fly kunne lette på grunn av tåke.

- Da jeg omsider kom meg hjem, veide jeg 48 kilo, og brukte tre måneder på å hente meg inn igjen.

- Av en eller annen merkelig grunn, var det da jeg ble besatt av eventyr i tynn luft.

En stor drøm var å bestige det tekniske fjellet Ama Dablam (6816 moh), som hun omtaler som et av verdens vakreste og mektigste fjell.

I 2013 gjorde hun et første forsøk på å bestige toppen. Elisa var i knallform på veien oppover, hvor hun gikk i følge med bare menn.

Men akkurat det året var det så mye skredfare. De måtte snu.

- Da lærte jeg meg virkelig betydningen av at toppen ikke er målet, men en bonus.

Andre forsøk

To år senere var det klart for neste forsøk.

- Jeg hadde en veldig god sherpa, og vi gikk raskt oppover i høyden. Men jeg kjente tidlig at dette likte ikke kroppen min. Jeg var i utgangspunktet i elendig form, og da vi kom til basecampen, kollapset jeg.

- I høyden måler du oksygenmetningen i fingeren, og mitt nivå lå på 30. I praksis er det rett før du blir hjerneskada.

Elisa gikk ned for telling, men nektet å dra ned til tykkere luft. Det var jo tross alt det andre forsøket. En uke måtte hun ligge i basecamp, det første døgnet med oksygenmaske.

- Da vi startet å gå igjen, var jeg nok den svakeste i gruppen. Og som pappaen min sa, jeg gikk på ren vilje.

- Men for meg var det viktig. Jeg gjør alt dette for meg selv. Av ren vilje.

- Min venninne Ingeborg derimot, sa at "det er ingen her hjemme som bryr seg om du når den toppen, Elisa".

- Men for meg var det viktig. Jeg gjør alt dette for meg selv. Av ren vilje.

Toppstøtet ble satt halv elleve på natten, og toppen besteget halv ni neste morgen. Men lykken skulle bli kortvarig, på grunn av krangel med klatrelederen.

- På disse timene hadde jeg kun fått i meg en halv liter vann. Sherpaen ville fortest mulig tilbake til basecamp og hjem, men jeg sa at gjør jeg det så dør jeg.

Da de nådde camp 2 var klokken blitt halv tre, og Elisa som fortsatt ikke hadde spist, kollapset helt.

Turen endte i et nytt sykehusopphold Katmandu. Noe Elisa til slutt rømte fra.

Eller som hun selv sier det:

- Jeg ville bare ha en dusj og en kald øl.

Forelsket i Nepal

Hva blir ditt neste eventyr?

- Nå reiser jeg først til Mont Blanc. Det blir en fin tur som jeg gleder meg til.

Deretter rekker hun knapt å snu i døra, før Nepal er neste stopp. For sjette gang.

- Nepal har forandret livet mitt, og jeg vil tilbake.

Planen er å gi bort alt utstyret til sherpaene sine der. Etter jordskjelvet står det dårlig til med økonomien, og de trenger både støtte og hjelp. I tillegg vil hun bruke oppholdet til å planlegge en lengre tur til neste år.

- Jeg tenker på det hver eneste dag. Det er rart, for det er så vondt, det er så kaldt, det er så mye venting, det er så kjedelig og du er redd, men likevel lengter jeg tilbake til tynn luft. Til tross for at du bare har fem minutter på toppen, for å nyte utsikten og få tatt disse euforiske bildene, mens du egentlig er dritsliten, innrømmer Elisa. Så begynner nedstigningen.

Everest-hysteriet har hun derimot lite til overs for.

- Det er jo verdens største sirkus. Riktignok er det veldig bra for økonomien til landet. Men nå er fjellet fullt av millionærer uten erfaring. Enkelte har aldri sovet i telt eller sovepose, og de skal klatre Mont Everest. Hva faen gjør de der?

Det provoserer henne at de risikerer ikke bare sitt eget liv, men også livene til de andre turdeltagerne og sherpaene.

- Sherpaene gjør en utrolig viktig jobb, men mange utnytter dem.

Derfor føles det veldig riktig å gi bort ulltøy og annet utstyr som hun har fått av forskjellige sponsorer. For å gi noe tilbake til landet som hun ser på som et slags "fadderbarn".

Hva er det med Nepal som du har forelsket deg sånn i?

- Når du kommer til Khumbu-dalen lander du på verdens farligste flyplass, Lukla, med en rullebane på omtrent 350 meter i motbakke. På andre siden er det et stup.

- Det første du får øye på er klosteret med munkene som synger og spiller. Det er kaldt, og du hører bjellene fra jakoksene. I tillegg ser du en gedigen elv og de gamle landsbyene, hvor folk bor i små steinhus og er så blide. Til tross for at de er ekstremt fattige i våre øyne, har de det så bra.

- Etter å ha gått gjennom klosteret og sett alle de fargerike kvinnene og barna, så åpenbarer fjellene seg.

Elisa blir drømmende i blikket.

Tøff pyse

Er du så tøff og uredd som du kan virke som?

- Kjæresten min kaller meg for den tøffeste pysa han vet om. Jeg har også flyskrekk og blir helt utmatta av lange flyturer. I tillegg er jeg mørkredd. Ha ha! Elisa må le litt.

Hele tiden spør hun seg selv hvorfor hun gidder å utsette seg for de tøffe påkjenningene.

- Jeg lurer ofte på hvorfor jeg vil meg selv så vondt. Men jeg føler meg så levende når jeg gjør det. Selve opptreningen er en del av eventyret. Det er så gøy. En stor del av gleden er å sette seg et mål. Eller som jeg liker å si det:

- Intet mål, ingen mening. Jeg er ikke en sånn person som trives med å ikke ha noe å gjøre. Jeg må ha et konkret mål, hvis ikke blir det kjedelig.

For fire år siden møtte hun drømmemannen Simen. En skientusiast, som sammen med to kompiser kjøpte en bringebærgård i Lærdal.

- Om sommeren pendler jeg dit, men vi er samboere på Grefsenkollen.

Kjæresten omtaler hun bare som sherpaen sin.

- Å møte en flott fjellfyr var jo den store drømmen, avslører Elisa.