Marianne skarpnord

Marianne rister litt på hodet og må smile av å bli kalt Norges nye golftalent.

- Jeg slo mine første golfslag da jeg var fire år. Mamma og pappa var begge ivrige på golfbanen, både jeg og søsteren min, som er tre år yngre, spilte golf fra vi var små.

Familien bodde i Sarpsborg, rett i nærheten av den lokale golfklubben.

- Der var det et veldig godt miljø for barn og unge, som gjorde det attraktivt for oss. I dag tror jeg nok det er en større utfordring, siden golf fort kan bli kjedelig sammenliknet med lagidrett.

Er talent noe du er født med eller kan det trenes opp?

- Jeg hadde nok ganske mye talent helt fra jeg var liten, og det holder for en viss periode. Men de siste 15 årene har det vært mye trening også.

Hun innrømmer at hun i perioder har vært lei og hatt lyst til å gjøre helt andre ting.

- Når du er er i alderen mellom 15 og 18 år er det ganske mye annet som frister mer. Det er også ekstremt mye reising i denne sporten, og jeg har vært på farten siden jeg var 15-16 år. En flyreise tar ofte opptil 13 timer, siden stadig flere av turneringene holdes i Kina, Midt-østen og Asia.

- Men så har jeg også fått opplevd utrolig mye, understeker hun.

Fra amatør til proff

Allerede som 18-åring ble Marianne proff, til morens store fortvilelse.

- Mamma ønsket at jeg skulle gjøre ferdig skolen, men jeg var skolelei og ville bare spille golf.

Hvordan blir man egentlig profesjonell golfspiller?

- Å gå fra å være amatør til å bli proff, er først og fremst en del papirarbeid. I tillegg måtte jeg kvalifiserere meg for Ladies European Tour (LET). Noe jeg klarte høsten 2004, og dermed kunne jeg spille som proff fra 2005.

Hun legger ikke skjul på at de første årene var veldig tøffe.

- Jeg hadde jo ingen aning om hva jeg gikk til. Når du er en del av landslaget ligger alt booket og klart for deg, og du trenger ikke tenke på annet enn å spille. Plutselig måtte jeg finne egne sponsorer, caddie og booke absolutt alt selv.

Overgangen var som natt og dag.

- Jeg fikk litt sjokk, men måtte jo tak i det. Jeg lærte fort hvordan ting fungerte, men det gikk utover spillingen. I starten slet jeg veldig med motivasjonen, men det løsnet heldigvis etter hvert. Det gjelder bare å presse seg lenge nok. Men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen, innrømmer hun ærlig.

Nylig stilte du i OL for første gang, hvordan var det?

- Golf har faktisk ikke vært en gren i OL siden 1904, før det kom tilbake i 2016. Så det har ikke vært mulig å kvalifisere seg for det tidligere.

- Men det var en helt syk opplevelse. Jeg visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente, og så vel mer på det som en ny turnering. I tillegg hadde jeg hørt en del negativt om OL-landsbyen, så jeg vurderte å booke en egen leilighet. Heldigvis dro jeg dit alle var. OL hadde aldri blitt det samme uten. Å bo i OL-landsbyen sammen med de andre deltagerne var 70% av opplevelsen.

Selv om maten under Rio-oppholdet ikke akkurat var noen gourmetopplevelse.

- Det var ikke helt Sarpsborg-standard, for å si det sånn. Grønnsakene var ganske slappe og kjøttet seigt. Alle er så redde for å bli syke, så det aller meste var temmelig gjennomkokt og -stekt.

Totalt endte Mariannes OL-deltagelse med en 25. plass. Noe hun er helt greit fornøyd med og oppsummerer slik:

- Jeg startet veldig bra de to første dagene, men de to siste var det litt tungt.

At OL likevel ga mersmak og frister til gjentagelse, er det imidlertid liten tvil om.

- Jeg har bestemt meg for å fortsette som proff i hvert fall til 2020. Målet er å få med meg et OL til, sier hun bestemt.

Topp fem

En golfsesong strekker seg stort sett over hele året. Allerede i januar er opptreningen til ny sesong i gang, og da drar Marianne til Australia og Dubai for å trene.

- Første uka i februar er det årets første turnering i Australia. Deretter går det slag i slag fram til desember.

Riktig nok med enkelte roligere perioder innimellom. Noe som passer Marianne bra. For det er i disse periodene hun virkelig har mulighet til å trene.

- Hvis jeg er jeg så heldig å ha et opphold på fire uker, får jeg trent en god del mer. Men neste høst er helt galskap med reising og turneringer. Det vet jeg allerede nå.

Hva er målet for 2017?

- Hovedmålet er å bli blant topp fem på rankingen. Etter at en sesong er ferdig slettes alt, og så starter man på nytt i februar. I tillegg har jeg mange små mål som krever trening, det er alltid noe som kan forbedres.

Golfspillende kjæreste

I tillegg til å være profesjonell golfspiller selv, er hun nå også forlovet med en. Han kommer fra Australia, og bo-fordelingen er rimelig grei.

- Vår og sommer bor vi hjemme i Sarpsborg, om vinteren i Australia. På den måten får vi en dobbel sommer, noe som passer meg veldig bra.

Ikke overraskende var det på golfbanen de møttes første gang.

- Vi var begge i Spania, hvor vi hadde felles golftrener. Jeg hadde tidligere ikke vært så interessert i å se på når herrene spiller, og husker at det nesten endte i en krangel med treneren. Men han klarte å overtale meg til å komme ut for å se på, og da var det gjort, kan hun avsløre.

Hvordan er det å ha en kjæreste som også er profesjonell golfspiller?

- Det er klart det er en stor fordel. Vi har en gjensidig forståelse for hva den andre driver med, noe som er veldig positivt. Men det byr også på noen diskusjoner. I tillegg har vi bare rundt to turneringer i året på samme sted. Etter at jeg traff han, har det blitt enda mer reising. Det gjør det litt vanskeligere enn om begge hadde bodd her med en åtte til fire-jobb.

Når blir det bryllup?

- Ting tar tid, og sånt må jo planlegges minst ett år forveien. Noe som gjør det ekstra vanskelig, siden lite kan tas på sparket. Jeg vet for eksempel allerede nå at jeg har en stor turnering i august, så datoen er ennå ikke bestemt.

Apropos bryllup. Marianne var selvskreven gjest, da Suzann "Tutta" Pettersen nylig giftet seg.

Hva slags forhold har egentlig du og "Tutta"?

- Hun har blitt en veldig god trening- og sparringspartner de siste årene. Vi har fått et mye bedre forhold etter hvert som vi har blitt eldre. Begge er sterke konkurransemennesker, og tidligere var vi nok mer konkurrenter enn venner, innrømmer hun ærlig.

Syn, solbriller og image

På golfbanen er det naturlig nok viktig med godt syn, siden du både skal kunne lese scorekortet, følge ballen i lufta og på lang avstand.

- Jeg tok egentlig en laseroperasjon i øynene for tre år siden. Da hadde jeg brukt linser i 10 år, og målet var å slippe det. Men operasjonen kan ikke ha vært helt vellykket, for for cirka et år siden merket jeg at noe ikke stemte.

Hun vurderer derfor å gjennomgå en ny operasjon.

- Når du driver med golf, er det slitsomt å bruke linser som stadig hopper ut. Tørr luft og vind er bare med på å gjøre det verre. Selv om solbriller kan beskytte linsene til en viss grad.

Forøvrig har hun fått en helt annen motivasjon for å bruke solbriller de siste årene.

- Jeg har jo kommet i en alder hvor jeg må passe litt på rynkene, gliser Marianne.

Hva er viktig å legge vekt på når du velger solbriller?

- De skal sitte bra, både under capsen og når jeg titter ned, slik at jeg ikke klarer å se under kanten på dem.

Hvor viktig er imaget i golf?

- Jeg står for så vidt fritt til å velge selv hva jeg vil ha på meg, så lenge det er innenfor de merkene jeg har avtaler med. Mange tror nok at det er strengere og mer konservativt enn det egentlig er. Spesielt for jenter har klærne blitt mer sexy, noe jeg synes er bra. Vi kan spille både i skjørt og kjole, og disse er ganske fine.

- Ikke minst ser det jo bedre ut på tv!, ler hun.

Kan skjørtet bli for kort?

- Ja, det er jo så klart uskrevne regler for at det ikke skal være for kort. Men den grensen tror jeg de fleste finner ut av selv.

Hva med mat og diett? Kan du spise alt du vil?

- Til tider er jeg ganske pirkete og prøver å styre unna sukker. Jeg er egentlig altfor glad i det, sukker hun.

- I tillegg er det jo viktig med mye karbohydrater, men det kommer også litt an på hvor mye jeg trener og hvor i sesongen jeg er. Fra januar til april er det mest trening og bare noen turneringer, men fra april/mai bør toppformen helst sitte de neste seks månedene, konkluderer golfproffen.