Lifestyle Magazine


Bli inspirert

Supertalentet Johannes Thingnes Bø (23) kan allerede smykke seg med tre VM-gull i skiskyting, to individuelle og ett i stafett. Hans tredje sesong er så vidt i gang, og han er sulten på flere gull.

Det føles kjempebra nå. Kroppen er i balanse, og både den og hodet gleder seg til å gå skirenn. Jeg kjenner jeg blir glad når minusgradene kryper nedover ryggen. Det er et tegn på at sesongen er like rundt hjørnet. Tekst: Vibeke Stiansen

Han er mer enn klar for at verdenscup-sirkuset, som han kaller det, skal begynne for alvor.

- Jeg elsker å konkurrere og gå skirenn med startnummer på brystet. Nå kan jeg drive med det som jeg har forberedt meg på, og håper å kjempe om seiere hver eneste helg framover.

Hvordan forbereder du deg til en ny sesong?

- Oppkjøringen begynner allerede 1. mai og varer til sesongstart rundt 1. desember. I denne perioden blir det gjerne en til to treningsøkter hver dag. Vi legger oss tidlig, vi sover gjerne midt på dagen og spiser sikkert dobbelt så mange måltider som folk flest. Det er den verste og kjedeligste prosessen, innrømmer han.

Når verdenscupen omsider er i gang, er det ikke fokus på mye annet.

- Jeg bruker å si at vi ligger på senga cirka 20 timer i døgnet, så er vi to timer i matsalen og to timer på stadion og trener.

Hva er det store målet ditt nå?

- Å gjøre en kjempebra jobb i verdenscupen sammenlagt, og aller helst vinne selvfølgelig. Så er det VM i februar. Jeg har vunnet VM-gull de to siste årene, så jeg må jo forsvare det. Det håper jeg å kunne klare.

Hvordan lader du opp til VM?

- Gjennom å gå veldig mange konkurranser. Vi går cirka ti renn før jul og ti etter, før det er VM. I tillegg er det viktig med mye hvile, siden det blir en del reising. Vi er gjerne borte tre uker om gangen.

Konkurransesesongen er kort og intens, og for Johannes går vinteren ekstra fort. Plutselig er det sesongslutt i mars.

- Det gjelder å slenge seg med mens toget går, konkluderer han.

Kick-start

Som 21-åring stilte Johannes til start i sitt aller første VM med de store gutta. Han endte like godt opp med å slå dem alle.

- Jeg hadde jo hørt mange rykter om at det var så vanskelig å vinne VM. Du går rundt 30 renn i året, og i fire av dem blir det delt ut VM-medaljer individuelt. Alt må med andre ord klaffe, men jeg klarte det på første forsøk. Jeg tror jeg er den eneste i historien som har klart akkurat det. Det var en kickstart på mesterskapsbølgen.

Var det første VM-gullet mest stas å vinne, eller var det like stas da du tok gull nummer to?

- Det første gullet i Finland skjedde så fort og var litt uventet. Det var mye følelser og godt å vinne, men vanskelig å skjønne det som hadde skjedd.

- Å ta VM-gull under siste dagen i Holmenkollen, med stinn brakke på hjemmebane, var en helt rå følelse. Det har jeg tenkt på nesten hver dag siden. Har jeg en dårlig dag på treningsbanen, så hjelper det å mimre litt tilbake til det.

Du er på landslaget sammen med broren din, Tarjei. Hvordan har det vært å konkurrere med og mot broren din?

- Det har vært en kjempestyrke for meg. Man trenger alltid noen ledestjerner, noen å se opp til. Da han begynte å bli god og vinne medaljer, først som junior og senere på seniornivå, var det kjempestort for meg å være lillebroren hans. Jeg skulle liksom ikke satse noe særlig i skiskyting, jeg, før Tarjei plutselig begynte å bli veldig god. Det var det som fikk meg til å satse også.

For den unge Johannes kunne mer enn å gå fort på ski og treffe blink. Han var i tillegg et talent innen fotball.

- Jeg spilte på fylkeslaget, og det var nært at jeg satset der og, men jeg er veldig glad for valget jeg har gjort. Jeg hadde neppe blitt noen verdensmester på det norske landslaget i fotball. Jeg tror jeg har gjort et godt valg, sier han og smiler stort.

Forholdet til broren

I den siste tiden har broren din vært slått ut av sykdom. Er du egentlig litt glad du er kvitt han som konkurrent?

- Nei, jeg får heller dårlig samvittighet for rangbildet. Er du storebror så er du alltid eldst, uansett hva slags resultater vi har i skiskyting. Han er størst av oss uansett hvem som leverer best resultater, og han har alltid banet vei for meg. Nå håper jeg at jeg kan hjelpe han litt tilbake, og dra han med videre.

Hvordan ville det være for deg hvis han skulle komme tilbake å ta gull, og du ble nummer to eller fikk en annen plassering?

- Det ville vært det aller beste. Det er nok den eneste gangen jeg heller ville vært nummer to enn nummer en. Selv om jeg ellers bruker å si at andreplass er den første taperen. Jeg liker å stå øverst på lista.

Konkurranseinstinktet er med andre ord på topp. Unntaket gjelder kun broren, som han har et veldig nært og godt forhold til.

- Vi er bestevenner. Du får bare bekreftet det forbildet han alltid har vært, når han tar det så bra at jeg har kommet opp på siden av han og kanskje gått litt forbi. Jeg tror mange ville blitt sinte og sure, og kanskje litt sjalu. Han har unnet meg all suksess, og det synes jeg er stort av han.

Men det gjelder kun i skiskyting. Utenfor sporet er stemningen en ganske annen når det kommer til alle andre former for konkurranse.

- I alt annet er han den verste fyren å tape for. Han er den siste du vil tape for under yatzien i påsken for eksempel. Vi er fem søsken, men så lenge du ikke taper for Tarjei, er det samme hvor på lista du havner.

Du er nest yngst i søskenflokken, er det bare dere to som driver med sport i dag?

- Vi var en veldig sporty familie. Alle drev med sport frem til videregående, og alle har vært like talentfulle. Men jeg og Tarjei var kanskje litt sterkere i mentaliteten enn de andre, som gjorde at vi var villige til å ta jobben som følger med. Man må være disiplinert og målrettet. Det kan være fristende å sove til du våkner, og så kommer du deg kanskje aldri ut. Men det gjelder å være sin egen trener. Det er jo fort derfor de beste blir best, for det er nettopp det de klarer.

Kjærligheten blomstrer

Til tross for at Johannes omtrent halve året er på reisefot, har han fått seg dame. Å kombinere livet som toppidrettsutøver og dyrke kjærligheten har til tider vært en utfordring. Nå blir det snart en bedre ordning på akkurat det.

- Hun studerer juss i Oslo, og jeg har bosatt meg på Lillehammer. Når det i tillegg har gått mye tid til samlinger og sånn, har det blitt litt liten tid til henne. Men nå skal vi faktisk flytte sammen. Vi satser på å feire nyttår i ny leilighet på Vinderen i Oslo, avslører han, og legger ikke skjul på at han gleder seg veldig til det.

- Det er mye som skjer for min del når sesongen begynner, med renn, pressekonferanser, fysioterapi og så videre, og da går tiden fort. Da er det helt klart kjedelig å sitte igjen hjemme og vente. Men hun takler det veldig, veldig bra. Det er derfor det går så bra som det gjør også.

Hun var kanskje klar over det da hun møtte deg?

- Det er lett å si at du er klar over det, og det er nok kanskje tøffere enn man tror. Men hun har en sterk personlighet og lar seg ikke knekke om jeg er mye borte i løpet av vinteren. Jeg prøver alltid å komme hjem med blomster og et stort smil om munnen, så da bruker det å gå bra, sier han med et lurt glimt i øyet.

Så du er litt romantisk også?

- Ja, helt klart. Det er viktig. De er tålmodige med oss disse damene. Det er jo krevende å være sammen med en toppidrettsutøver. De må liksom tilpasse livet sitt etter deg. Jeg pleier å si at om jeg får disse ti årene her, skal hun få lov til å gjøre alt hun vil etter at jeg har lagt opp - og resten av livet.

Om ti år er du 33, men Ole Einar Bjørndalen er jo 42 og still going strong?

- Ja, men Ole Einar er Ole Einar. Det går ikke an å sammenlikne seg med han på noen som helst måte. Han er en gud og et kjempeforbilde.

Ferie, fritid og fremtidsplaner

Etter sesongslutt, har Johannes hvert år en måned ferie i april.

Er det den eneste ferien i året?

- Ja, omtrent. Vi kan legge inn en ferieuke midt på sommeren, selv om det er da vi trener mest. Men jeg styrer hverdagen helt selv, så hvis jeg vil til Syden en uke, er det bare å legge opp til litt ekstra trening uka før og etter. Du trenger av og til litt hvile og avkobling også.

Akkurat det å være sin egen sjef og styre tiden selv, er noe Johannes setter umåtelig stor pris på.

- Hvis jeg vil ha en helg i København for eksempel, kan jeg bestemme meg for det onsdagen før. Akkurat det kommer jeg til å savne hvis jeg får en vanlig jobb, hvor alt er strengt med lite frihet. Det har jeg hørt fra andre som har lagt opp, at det er det de savner mest. Vi aner ikke hvor bra vi har det, før vi begynner med noe annet.

Hva han skal finne på den dagen han ikke stiller til start lenger, er han foreløpig litt usikker på.

- Jeg har bare videregående utdanning og kom rett inn på landslaget etterpå, så det var liksom ingen tid til å studere. Det tror jeg ikke jeg vil ha motivasjon til når jeg legger opp heller. Derfor håper jeg at jeg kan få en karriere hvor jeg er godt likt og har et godt forhold til sponsorene mine, og da kan det kanskje dukke opp en mulighet gjennom dem. Men det er såpass langt fram i tid, og det veksler litt fra dag til dag hva jeg har lyst til. Jeg tar det litt som det kommer.

Når du ikke trener, er du god til å slappe av?

- Jeg er nesten litt for god. Av og til er det nesten litt vanskelig å komme seg ut på trening. Men heller det enn å være den som trener for hardt, da går det åt skogen. Når du driver med skiskyting må du trene hardt og masse, men avslapningsbiten og det å restituere seg er minst like viktig. Vi kan ligge i senga eller sofaen og sove to timer midt på dagen med god samvittighet. Det tror jeg nok mange folk i Norge kan misunne oss litt.

Hva gjør du når du skal koble ut?

- Jeg er en veldig ryddig person, så jeg er opptatt av at kjøkkenbenken alltid ser ryddig ut, at putene ligger rett i sofaen, og at leiligheten i det hele tatt ser strøken ut. Det er alltid noe å ta tak i. Lage mat, vaske opp og sånne ting. Favoritt-tingen er vel å se noe artig på tv eller surfe på nettet.

Midt i blinken

Synsam er en av dine nye sponsorer. Hvor avhengig er du av briller eller linser?

- Jeg er helt avhengig av linser, og hadde ikke klart å vinne et eneste skirenn uten. Du kan gå så fort du bare vil på ski, men det hjelper ikke mye om jeg ikke klarer å se blinken jeg skal skyte på.

- Egentlig klarer jeg meg helt greit i det daglige livet uten, selv om jeg har pluss 3,5 på begge øynene. Jeg var en brilleslange allerede på barneskolen, men synet har vært ganske stabilt siden.

I senere tid har Johannes for det meste brukt linser, men kan godt tenke seg forskjellige brilletyper for å variere litt.

- Jeg ser absolutt fordelen med å ha en brillegarderobe, og det er egentlig noe alle burde ha.

Når han ikke må gå i treningstøy, liker han godt å kle seg opp litt, gjerne med et par fine designersolbriller til.

- Å shoppe klær og tilbehør er en interesse jeg har, og både briller og solbriller er jo prikken over i-en på et antrekk.

I sporet er det derimot andre ting som er i fokus.

- For meg er det viktig å ha en god sportsbrille som sitter godt på hodet, og som ikke dugger. Å få til et samarbeid med Synsam, som har dét utvalget, er jo en drøm som går i oppfyllelse, innrømmer Johannes.

- Nå må jeg nesten plukke meg ut en fin brille som jeg kan ha på når jeg skal feire det neste gullet!

Moteikonet Ray-Ban

Moteikonet Ray-Ban

- Kanskje jeg er en elegantier innerst inne?

Er Thomas Seltzer egentlig en forfengelig mann?

Les mer

Oppdag Synsam Sports


Synsam Sports finner du i et utvalg av våre Synsam-butikker over hele Norge. Synsam Sports har markedets største utvalg av sportsinnfatninger. Her får du hjelp til sportsbriller med eller uten styrke for de fleste idretter og fritidsaktiviteter. Med spesiallkunnskap innen mer en 30 idretter, blant annet tennis, golf, slålam og løping, er Synsam Sports ledende innen sportsoptikk i Norge. 

Les mer