Magnus Vea Grønneberg

Magnus Vea Grønneberg (50) har låter som «alle»har et forhold til. Selv reflekterer han ikke altfor mye over hvordan hans musikk berører andre. 

- Jeg vet at sangene mine berører. Jeg vet at det har blitt laget barn til min musikk, at folk har gått i fra hverandre. Musikken har vært tilstede i noen av livets store og små begivenheter, i bryllup og begravelser, og det er jeg veldig ydmyk over. Men jeg kan liksom ikke ta det helt innover meg, for da tror jeg at jeg bruker det på feil måte, sier Magnus Vea Grønneberg.

Artisten som har spilt i CC Cowboys i nesten 30 år, har utallige hits og både Spellemann, platina og gullplater. Slikt kan fort gå en til hodet, men rockemusikeren er overraskende ydmyk og verken redd for å dele både opp og nedturer. Magnus Vea Grønneberg startet CC Cowboys med broren Anders Grønneberg i 1989 som et gutteband i gata. Da var han 21 år. De slo igjennom med plata «Blodsbrødre».

- Det løsnet fort og ble et par plater. Men så skar det seg. Det var ikke hans eller min feil, vi jobbet sammen på to plater og det var det. Vi gikk hver vår vei, det var ganske udramatisk. 

Siden har han levd av musikken. På tross av lite skolegang og utdanning har han funnet sitt kall, sin lidenskap og fremdrift, noe artisten selv mener er mye av grunnen bak sin suksess. 

- Jeg gikk ut av ungdomsskolen i 1983 og satt lengst bak på vindusrekka. Hadde høyt fravær og ingen plan. Jeg var ikke ulykkelig, jeg har alltid plystret og sunget meg i søvn. Jeg brydde meg ikke noe særlig om at jeg droppet ut av skolen. Jeg kommer fra en kunstnerisk familie og oppvekst, jeg er født og oppvokst med musikk. Sang har alltid vært en glede. Med en gang jeg begynte med musikk følte jeg meg hjemme.

Hva gjør lidenskapen med deg?

- Det å ha en lidenskap, noe å brenne for, noe som får hjertet til å slå litt fortere, det er en velsignelse. Jeg tror jeg bare er født sånn. Og at jeg har fått det til, det er jeg veldig glad for. Noen har det kanskje i seg uten å vite om det. Noen er kanskje flinke til mange ting, men dette er det jeg er flink på. Da er det viktig å følge kallet. Sånn har det i alle fall vært for meg. Jeg har vært veldig lydig mot mine egenskaper, fulgt musikken kompromissløst, uten at jeg noen gang bestemte meg for å slå igjennom og bli berømt. Jeg begynte aldri med musikk for damer og gratis drikke. Musikken er et indre organ i meg. Det er godt for lykkefølelsen å være lydig mot sine egenskaper.

Et kontrastfylt liv

Da Magnus Vea Grønneberg fortalte om barndommen sin på i TV-serien «Hver Gang Vi Møtes» for et par år siden, overrasket han mange med sin åpenhet om en både flott og ganske trist barndom som har satt sine spor.

- Min oppvekst og barndom var ganske fin, og ganske trist. Det var veldig mye fint og mye som jeg er takknemlig for. Også var det ting som var triste. Barndommen var til tider vanskelig, med mye usikkerhet. Skilsmisse, utrygghet, uforutsigbarhet og egoistiske voksne mennesker. Det er jo slik at voksne menneskers handlinger får konsekvenser, og går ut over barn og ungdom. Det fikk jeg oppleve på nært hold, og en konsekvens for meg var å slutte på skolen. Barn godtar mye. Det er først når man blir voksen at man ser ting som har skjedd i et annet lys. 

Grønneberg ble far allerede som 20-åring og fikk tre barn med kona Siv. Rockemusikeren deler tiden mellom Fredrikstad og Oslo, og er ofte på farten. For artisten har det ikke bare vært en dans på roser å dra land og strand rundt på turne. 

- Jeg har tre barn, ble ung far og livet har bestått av mye reising og turneeliv. Det har ikke akkurat vært noe A4-liv. Det å bli far i ung alder er ikke noe jeg anbefaler noen - i utgangspunktet. Rett og slett fordi det er viktig å leve livet litt. Det var både flott og utfordrende. Jeg var mye borte i oppveksten til barna mine, og det er spesielt en episode jeg husker godt. Jeg var på en forestilling der datteren min sang. Hun var rundt 15-16 år. Hun sang så vakkert. Det eneste jeg kunne gjøre var å sitte der og ta det innover meg. Det punkterte litt for meg, og jeg begynte å gråte. Jeg tenkte med en gang at jeg hadde lyst til å få henne med på en plate og å finne noen sanger vi kunne skrive sammen. Jeg kunne ikke fatte at jeg ikke hadde fått med meg hvor flink hun var til å synge.

Noen år senere fikk de det til. Datteren Hanna-Maria var med og lagde platen «I skyggen av en Engel» i 2013, til strålende anmeldelser. Det ble det første far og datter-albumet for artisten. I august kommer andre plata, der han har med skuespiller-datteren på album, dog i en litt annen stil.

- Vi har akkurat spilt inn den fjerde studioplata, men jeg har også noen sideprosjekter ved siden av CC-Cowboys. Jeg er akkurat ferdig med en salmeplate spilt inn i Maridalen Kirke med tekster av Egil Hovland. Blant annet er den kjente salmen «Måne og sol» med, der jeg igjen synger med datteren min. Det var en fin opplevelse å dele med datteren min.

Føler du at du gikk glipp av mye da barna var små?

- Jeg innrømmer at jeg var veldig opptatt av egen karriere, og det har vi snakket med barna om. De husker ikke at jeg var mye borte. Men de husker at jeg hadde mulighet til å sykle dem til barnehage og skolen, at de kunne komme senere, spise frokost med meg i fred og ro. Kona mi klarte å holde meg i livet deres og tilstede da jeg var på turne ved å lage bilder, og holde meg levende gjennom fortellinger. Gjennom å vise hvor jeg var på kartet. Noe av fordelen ved å være ung når man får barn er at man er uredd og ikke så engstelig. Man bryr seg ikke så mye om hva andre mener. 

Rock og solbrille-dilla

Rockemusikeren velger ofte en god dress over jeans og er opptatt av at det han kjøper er av god kvalitet. Han har også en ganske misunnelsesverdig solbrille-kolleksjon som til stadighet utvides med nye skatter.

- Jeg er litt jålete. Jeg kler meg egentlig ganske variert. Gjerne dressjakke og jeans eller skjorte og jeans. Jeg er ganske flink til å kjøpe meg dresser og går etter snitt og kvalitet. Om du har mulighet til å kjøpe litt dyrere, så holder det mye lenger. 

Og hva med solbrille-garderoben?

- Solbriller her jeg veldig mye av. Jeg tilstår! Man blir litt forfengelig som vokalist. Persol er en favoritt, Ray-Ban en annen. Persol har jeg i både solbriller og lesebriller. Ray-Ban er vel øverst på listen, de er så klassiske. Passer til alt. Dessuten var det Ray-Ban som var hottest den gangen for 25 år siden. Wayfarer og pilot fra Ray-Ban var det man skulle ha. Og slik er det jo for mange fortsatt. 

Mange tror det er glamorøst å være musiker?

-Det er ikke så glamorøst som mange skal ha det til. Veien til toppen er hardt arbeid. Man møter seg selv i døren hver morgen som alle andre mennesker gjør. Jeg vil verken ruse bort livet mitt eller karrieren min på fester. Jeg er ganske streit. Alt skal jo fungere, man har ganske forutsigbart liv med kone, barn og jobb.

Motstand gir styrke

- Man lever i en slags boble. Jeg jobber mye alene og har studio hjemme. Men det har jeg alltid likt, for er det noe man møter i mitt yrke så er det motstand. Da kan jeg gå tur, klippe plen eller ta en oppvask. Da løser det seg som regel. Ellers så går jeg i studio på kvelden når jeg får ånden over meg. Det er deilig å ikke måtte kjøre et sted for å jobbe. Jeg vet at mange foretrekker det, men slik er det ikke for meg.

- Jeg er veldig glad for at historien min ble som den ble. Jeg har et godt forhold til min kone og mine barn. Jeg har rett og slett vunnet i livets lotto. Det er det viktig å minne seg selv på. Lykken er noe som kommer og går, avslutter Magnus Vea Grønneberg. 

tekst: Silje Pedersen, foto: John Kerlefsen