Solskjærs oppvåkning

Ole Gunnar Solskjær spilte 11 sesonger i det som i lange perioder var Europas beste fotballklubb, Manchester United. Da Solskjær kom til klubben traff han på ei dame som het Gail Stephenson, hentet inn av manager Alex Ferguson.

Gail Stephenson

– Det handlet om å ta ut marginer. Og hva er da viktigere enn synet, mer sier enn spør Solskjær da VG snakker med han i bilen på vei fra Kristiansund til Molde.

– Gail var eksperten. Hun lærte oss å varme opp øynene, ikke bare kroppen. Ofte fant jeg meg to-tre personer på tribunen som jeg fokuserte på, en var kanskje 50 meter unna, en annen 100. Det handlet om å ha fokus på både ballen – og det som skjedde langt unna. Det var farger og fart, det handlet om få opp reaksjonsevnen, sier Solskjær.

Han tar et eksempel fra da han var reservelagstrener for Manchester United:

– En av stopperne våre var dårlig til å time lange baller. Jeg tenkte til slutt at dette ikke kunne være tilfeldig, at det måtte ha med synet hans å gjøre. Så vi fikk han sjekket, og det viste seg at han trengte kontaktlinser, forteller Molde-treneren.

Operasjon

Han forteller at han, i 2001, hadde vondt for å se ballen. Sånn hadde han hatt det en stund, og etter operasjonen gikk han fra «for dårlig syn» til «ikke perfekt, men godt syn».

– Det å maksimere synet er like viktig som alt annet en fotballspiller gjør, sier Solskjær. Han forteller om han, som en rutine, om morgenen trente ved en stor vegg, med lys, for å trene opp sidesynet.

– Hvis det bare kan gjøre deg en prosent bedre, så er der verd det. Det handler om å ta ut marginer, sier Solskjær.

Artikkelen er hentet fra VG.NO