Kvalifiserte optikere, en  samfunnsressurs

Takket være vår klinisk kompetanse og en stadig mer avansert teknisk utrustning er vi godt rustet til å ta et større ansvar for oppfølgning av folks øyehelse. Dette sier Jon Thoresen, en av de fagansvarlige i Synsam Norge

Synsams optisk ansvarlige i Norge Optikere i dag kan gjøre mye mer enn prøve ut briller og kontaktlinser. Med avansert teknisk utrustning som overflate og øyebunns skannere, synsfelts målere og trykkmålere for å nevne noe av det som brukes i en moderne optometrisk praksis for å få frem informasjon om kundens øyehelse.

 – Takket være vår klinisk kompetanse og en stadig mer avansert teknisk utrustning er vi godt rustet til å ta et større ansvar for oppfølgning av folks øyehelse. Dette sier Jon Thoresen, en av de optisk ansvarlige i Synsam Norge.

Optikeryrket har gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene, og mye taler for at forandringstakten fortsatt kommer til å være høy. En som bedre enn de fleste har bedre oversikt over bransjens transformasjon og de utfordringer som venter er Jon Thoresen. Når han var ferdig med sin utdannelse i 1976 ble han tredjegenerasjon i et familiefirma og etter over 40 år i yrket er han fortsatt en av dem som peker ut retningen for fremtiden.

– Optikerne kommer til å behøve å ta et stadig større andel av det som belaster primærhelsetjenesten innen syn i dag. Den utviklingen som kommer preges av økende befolking med en større andel av eldre med både større behov og krav til oppfølging enn tidligere. Øyelegedekning i Norge er ikke parat til å møte denne økningen, spesielt ikke utenfor de største byene.

– Når vi vet hvor tids og ressurskrevende det er å øke spesialistutdannelsen er det naturlig at optikernes tjenester blir utnyttet bedre. Optikeren bør bli et endra bedre bindeledd mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten.

Jon Thoresen mener at bransjen er klar for en slik oppgave fordi både den faglige kompetansen og den tekniske utviklingen muliggjør dette. Mange steder fungerer det tverrfaglige samarbeidet allerede godt slik at spesialisthelsetjenesten mest mulig får henvist pasienter som er behandlingstrengende.

På grunn av økningen i den eldre delen av befolkningen har mange øyeavdelinger fullt opp med å behandle aldersforandringer i skarphetsområdet i øyet, såkalt AMD (Age Relatet Macular Degenereation) og grå stær (cataract). Derfor bør flere rutinemessige oppgaver som for eksempel å følge «tørr» AMD, forstadiet til den behandlingstrengende typen, samt diabetikere for netthinneforandringer kunne utføres av optikere.

Et annet område som optikerne kunne bidratt med aktivt er på de såkalte «4 års kontrollene» synskontrollen på helsestasjon før skolestart. Her burde optikerne kunne spilt en mer direkte rolle og også vært førsteinstans for undersøkelsen når helsestasjonen er usikker på resultatene, igjen for å avlaste øyelegene. Noen steder i Øyehelse 2020/21-rapporten fungerer det på denne måten, men samarbeidet burde vært mer formalisert og standardisert både på innhold og honorering. Barna våre trenger en så god start på et langt skoleliv som overhode mulig.

– Synsam satser nå mye ressurser på både kompetanse og utstyr, og på den fronten ligger Norge i forkant på begge områdene. Siden han startet sin karriere har yrket forandret seg dramatisk, fra et mer håndverks relatert yrke med spredte synsundersøkelser eller kanskje mer brillebestemmelser til en helseprofesjon med de utfordringer og ansvar som følger med dette.

MER OM VÅRT BÆREKRAFTSARBEID