OPTIKEREN – EN UUTNYTTET SAMFUNNSRESSURS

Awet Tesfamariam, med tittelen Senior Eyecare Professional Manager, mener at kvalifiserte optikere i Sverige i stor grad er en underutnyttet ressurs i samfunnet.

– Ett eksempel er diabetesbehandlingen, sier Awet Tesfamariam. Det finnes regioner som ikke er i nærheten av å oppfylle kravene i Socialstyrelsens retningslinjer om regelmessig screening for diabetesretinopati, en oppgave som med fordel kan utføres av kvalifiserte optikere med moderne utstyr. En grundig synsundersøkelse omfatter i dag fotografering av øyebunnen, måling av synsfeltet og kontroll av trykket i øyet, undersøkelser som kan gi verdifull informasjon om kundens helsetilstand.

Tidlige tegn på diabetes

– Vi kan oppdage tidlige tegn på diabetes og henvise kunden til utredning og behandling før kunden i det hele tatt har merket noen symptomer. Hos kunder som allerede er diagnostisert med diabetes, kan vi følge opp utviklingen av diabetesretinopati, skader på netthinnen som oppstår etter mange år med sykdommen – en bedre utnyttelse av denne ressursen ville være gunstig både for pasientene og helsepersonellet.

Også når det gjelder glaukom, det vil si grønn stær, er den svenske øyehelsetjenesten hardt belastet. Pasientene må kontrolleres regelmessig for ikke å risikere permanente synsskader, i verste fall blindhet. 

– Det finnes ingen rimelige argumenter for at screening og oppfølging av glaukom ikke skulle kunne håndteres av kvalifiserte optikere, mener Awet Tesfamariam. Ved å måle trykk og synsfelt i forbindelse med regelmessige synsundersøkelser kan vi følge utviklingen og henvise til øyelege når det er medisinsk nødvendig.

Avlaste øyehelsetjenesten

Aldersforandringer i den gule flekken er nok et eksempel på en tilstand som kvalifiserte og velutstyrte optikere kan oppdage og følge opp for å avlaste øyehelsetjenesten. 

– Jeg tror man må forstå det fulle omfanget av at optikere i dag også er helsepersonell, sier Awet Tesfamariam. I Norge har man vidtrekkende planer om å legge større ansvar for øyehelsen på optikerne. En slik utvikling vil jeg se i Sverige også, at optikere med diagnosekompetanse kan akkrediteres, og at undersøkelsene skal omfattes av högkostnadsskyddet (beskyttelse mot høye kostnader).

En av Awet Tesfamariams hjertesaker er syns- og øyehelse hos barn. Ifølge dagens regelverk kan optikere bare skrive ut resept på briller og linser til barn som har fylt 8 år. Barn under 5 år undersøkes i forbindelse med kontroller på helsestasjonen, og når de begynner på skolen, overføres ansvaret til skolens helsesykepleier. Disse rutineundersøkelsene, som foregår ved hjelp av den tradisjonelle synstavlen, er velegnet for å oppdage nærsynthet, men det finnes mange andre synsfeil som ikke blir fanget opp.

Vil senke aldersgrensen

– Vi vet at synsfeil ofte er en faktor når skolebarn opplever konsentrasjons- og lærevansker, hodepine og tretthet – noe som kunne vært løst hvis problemene bare ble avdekket ved en synsundersøkelse.

Awet Tesfamariam vil at alle barn skal få en grundig synsundersøkelse før de begynner på skolen, og ønsker derfor at aldersgrensen skal endres fra dagens 8 år til 5 år. 

– I dag får vi ikke hjelpe barn med synsfeil, ikke engang om foreldrene deres ber om det, og det føles ikke bra. For jo tidligere synsfeil blir oppdaget, desto raskere kan de korrigeres, noe som kan spille en stor rolle både på kort og lang sikt. 

LES MER OM VÅRT BÆREKRAFTSARBEID