Form, funksjon og fashion

Eldgammel oppfinnelse

De aller første solbrillene så faktisk dagens lys, bokstavelig talt, for mange hundre år siden. Eskimoer i arktiske strøk laget en primitiv form av solbriller, ved å skjære til flate stykker av drivved eller ben fra dyr. Ved å hakke ut en smal slisse på midten som man kunne se gjennom, hadde man beskyttelse mot solens stråler. I Kina laget man en tidlig form for solbrille av mineralet kvarts, allerede på 11-tallet.

Stjerner i øynene

Den mer moderne formen for solbriller slik vi kjenner dem i dag, begynte å spre seg på 1920-tallet. Som så mange andre trender innen mote, var det skuespillerne i Hollywood som ledet an. De brukte solbriller for å skjule seg fra ivrige fans, og muligens også for å skjule røde øyne som de hadde fått på grunn av de sterke lampene brukt i filminnspillingene. Uansett grunn, stjernene brukte solbriller. Dermed fulgte fanskarene raskt etter.

En milepæl i solbrillens historie kom da amerikaneren Sam Foster begynte å lage rimelige, masseproduserte solbriller i 1929. Ni år senere, i 1938, slo Life Magazine fast at solbrillen var den tidens store motetrende. Magasinet anslo at det hadde blitt solgt 20 millioner par solbriller i USA året før. Solbrillen hadde for alvor blitt allemannseie.

Trendsettere

Da han steg i land på en filippinsk strand under andre verdenskrig, var han som vanlig iført Aviator-solbriller.

Solbrillene tidlig på 20- og 30-tallet var gjerne runde, delvis grunnet begrensede produksjonsmetoder. I 1936 designet produsenten Bausch & Lomb en ny type brille i sitt sortiment, som senere skulle bli et trendikon: Aviator-solbrillen, på norsk kjent som pilotbriller. De var imidlertid ikke opprinnelig ment som et fashion statement: De lette, strømlinjeformede solbrillene ble designet for piloter, som en erstatning for de klumpete og ubekvemme flybrillene man hadde brukt så langt. Den legendariske generalen MacArthur gjorde raskt de nye solbrillene til ett av sine kjennemerker. Da han steg i land på en filippinsk strand under andre verdenskrig, var han som vanlig iført Aviator-solbriller. Det amerikanske pressekorpset, som hadde møtt mannsterke opp, sørget for at hele USA fikk se bildene av generalen med de nyskapende solbrillene. Generalen ble en trendsetter, og utover 50-tallet var Aviators umåtelig populære.

Bausch & Lomb var imidlertid ikke først ute med pilotbriller. Allerede i 1917 startet italieneren Guiseppe Ratti opp firmaet Persol, som produserte briller og solbriller for sportsutøvere, rallysjåfører og piloter. Persol sto også bak nyvinninger som fjærbelastede brillestenger, og har hatt en stor innvirkning på både tekniske løsninger og trender helt siden oppstarten i 1917. Firmaet eksisterer den dag i dag, og her til lands er det bare Synsam som fører merket. 

Horn og katteøyne

Andre trender innen solbriller på 50-tallet var hornbriller, samt ”katteøyne”-solbriller. Sistnevnte ble gjort populær av blant annet Marilyn Monroe. Trenden vedvarte inn på 60-tallet, da de fikk et nytt oppsving etter at Audrey Hepburn brukte de i den klassiske filmen ”Breakfast at Tiffany’s” i 1961.

Inntil 60-tallet hadde solbrillene i hovedsak vært relativt nøkterne, men dette tiåret utviklet det seg en ny trend som gikk i motsatt retning. Gedigne solbriller som dekket langt mer av ansiktet enn det som strengt tatt var nødvendig, ble svært populære. Formen kunne være både rund, firkantet eller for den saks skyld åttekantet, så lenge størrelsen var ”over-sized”. Igjen ledet kjendisene an, denne gang med blant annet USAs førstedame Jaqueline Kennedy i spissen.

Fritt frem 

Søttitallet er kjent som tiåret hvor alt var lov, og solbrillene var intet unntak. Solbriller ble laget i de fleste materialer, former, farger og størrelser man kan tenke seg. Dette var også tiåret hvor graderte glass ble trendy, med Diane Keatons fremtreden i filmklassikeren ”Annie Hall” som spydspiss. Rockestjerner som Jimi Hendrix, Janis Joplin og John Lennon var også glad i graderte glass, gjerne i form av små, runde solbriller.

Da naturbarna tok steget over i 80-tallet, var det plastikk det meste dreide seg om. Gjerne i skarpe farger, som det meste annet på åttitallet, men mer nøkterne farger var også lov. For eksempel valgte prinsesse Diana, et av tiårets trendikoner, ofte hvite, store solbriller med gradert glass. I plastikk, selvfølgelig. Speilglass var også stort dette tiåret, og en rekke solbrilleprodusenter hentet inspirasjon fra 50-tallets hornbriller i designet av sine solbriller.

Popstjerner som Michael Jackson tro til med mer dristige design, i form av futuristiske visirbriller. Like futuristiske var de såkalte ”shutter shades”, som rett og slett var solbriller utformet nærmest som persienner i plast – de hadde altså ikke brilleglass, og ga dermed ingen beskyttelse mot verken uv-stråler eller vind.

Det var selvfølgelig heller ikke slik at absolutt alt dreide seg om plast på åttitallet. Pilotbriller var svært populære også i dette tiåret, nå gjerne med speilglass. Og mannen som var svært delaktig i å gjøre pilotbrillen populær i utgangspunktet, tidligere nevnte general MacArthur, fikk en egen modell kalt opp etter seg.

Sportsbrillens tiår

Nittitallet var på mange måter sportsbrillenes tiår. Brede solbriller, noen ganger med elementer man kjente igjen fra Michael Jacksons visirbriller fra det foregående tiåret, og som i enda større grad enn tidligere var en blanding av form og funksjon: Disse solbrillene var laget med tanke på aktive mennesker, og det å beskytte øynene var et større poeng enn tidligere. Merket Oakley ble allemannseie verden over på denne tiden.

Andre trender var at solbrillene ble mindre, og gjerne kom i runde eller ovale former.

2000 og utover

På 2000-tallet var fargede glass en stor greie. De første årene etter årtusenskiftet var det også svært populært med strass i innfatningen, noen ganger også i selve brilleglasset. Britney Spears dukket gjerne opp iført pilotbriller med oransjefarget glass og et strasshjerte i innfatningen, mens rap- og r’nb-stjernene hadde en forkjærlighet for overdimensjonerte, innfatningsløse briller med glass i sterke farger.

Senere har de tidligere tiårs trender gjort sine comeback, med mer eller mindre jevne mellomrom. Tykk innfatning, bittesmå runde briller, ”bug eyes”, pilotbriller… I dag kan man velge mellom et utall farger, stiler, glass og materialer – ”alt” er tilgjengelig.

Utviklingen har vært enorm siden 1920-tallet, da man stort sett hadde en stil å velge i. Heldigvis, får man si.