Om øyet
Optikerens fremste oppgave er å gi alle best mulig synshjelp. For oss i Synsam er det viktigste dine øyne og ditt syn. For oss er synet den viktigste av sansene våre.
Mesteparten av sanseinntrykkene kommer via øynene og følger synsnerven via mange sentra i hjernen.
Til slutt skapes det et indre bilde av hva vi har sett og av den verden vi har rundt oss. Det er lettere å forklare anatomien til øyet og synsbanen, enn det er å forstå de fantastiske prosessene som gir oss syn. Fra lysimpulser som treffer netthinnen, avledes bilder og betydninger av hva vi ser, eller det resulterer i direkte handlinger.
Syn er mye mer enn å kunne se små detaljer på lang avstand. De fleste mennesker vil før eller siden oppleve at synet ikke fungerer optimalt.
Man kan se uklart på en eller flere avstander, bli veldig sliten, få hodepine når man leser, oppleve dobbeltsyn, ha røde såre øyne m.m.
Noen kan ha problemer med å lære og lese. En del sykdommer kan også gi endret syn, bl.a. diabetes, migrene, hjerneslag for å nevne noen. Ved mistanke om sykdom, henviser vi til lege /øyelege. En grundig synsundersøkelse gir en status for om det er behov for en brytningsmessig korreksjon i form av briller eller kontaktlinser. Samsynet vurderes også, og for noen vil det være nødvendig med hjelp for dette også, enten i form av trening eller prisme-glass.
Blant de som har lese- og skrivevansker finnes det mennesker som kan ha nytte av synstrening. For å finne ut dette, må man ha ytterligere utredning hos en optiker som arbeider innenfor dette feltet. For de fleste av oss, kan synsproblemet enkelt løses med en brille eller kontaktlinser.
Vanlige synsfeil
Langsynthet eller hyperopi
Den langsynte ser best på avstand, fordi lysstrålene fra det man ser på fokuseres bak netthinnen. Lysstrålene brytes for lite i forhold til øyets lengde. Når man er ung kan man likevel bruke fokuseringsevnen og flytte fokuseringspunktet frem til netthinnen. Når man blir eldre vil linsen gradvis miste fleksibilitet og synet på nært hold blir uklart. Etter hvert vil også avstandssynet bli dårligere. De langsynte har brilleglass som er tynnest i kantene, også kalt konvekse eller ”pluss-glass.”
Nærsynthet eller myopi
Den nærsynte ser klarere på korte enn lange avstander. Lysstrålene brytes for mye i forhold til øyets lengde. De fokuseres ikke på netthinnen, men treffer foran denne. Når den nærsynte myser eller ser gjennom et svært lite hull, vil avstandssynet oppleves klarere fordi noe av det slørete synet blir masket bort.
De nærsynte har brilleglass som er tynnest på midten, også kalt konkave eller ”minus-glass”.
Skjeve hornhinner eller astigmatisme
I Norge kaller man dette ofte for skjeve hornhinner, men det går an å ha astigmatisme uten at hornhinnen er skjev. Man kan tenke seg at en eller flere flater i øyet som lyset passerer på sin vei inn til netthinnen, har fasongen til et egg eller en rugbyball som er delt på langs. Den kurvede flaten er krummere i en retning og flatere i en annen retning. Slike synsfeil korrigeres med brilleglass eller toriske kontaktlinser Det er svært vanlig å ha astigmatisme.
Normalsyn eller emmetropi
De normalsynte har ingen brytningsfeil. Det er vanlig at selv den normaltsynte vil ha behov for briller eller kontaktlinser til lesing i 40-45 årene.
Aldringssyn eller presbyopi
Før eller senere får de fleste aldringssyn. Det er et naturlig fenomen og skjer som regel i 40- til 45-års alderen. Årsaken er at den fokuserende linsen gradvis mister evnen til å endre fokus. Ofte må de som både er nærsynte og får aldringssyn, ha svakere styrke i brillene for å kunne lese, mens langsynte og mennesker med normalsyn må ha brilleglass med mer pluss-styrke. Andre typer synsfeil vil også spille inn.
I dag bruker mange progressive glass når de har behov for briller på flere avstander. En lesebrille vil bare gi klart syn på kort avstand, og uklart syn ut i rommet. Det finnes også kontaktlinser som korrigerer for presbyopi.